onsdag 18. august 2010

Jeg er forelsket

Jeg er forelsket.
Jeg er forelsket ca en gang i året.
Og om jeg mister den første så må jeg ha ei ny.
De er svarte,hvite,noen har mønstre og andre er stygge.

Men nå er Jeg er forelska.
Jeg er forelska i den nye statoil koppen min.
Jeg kan bare ikke gå ifra den og jeg tenker på den opp flere ganger om dagen.

Den er svart og fin.
Men selv om den kansje er mørk utenpå så er den faktiskt opprinelig ifra Norge.
Etnisk norsk selv om den er mørk.
Det er en kopp som "Vigrid" ikke ville ha satt pris på.
Jeg tror de heller ville ha foretrukket den hvite koppen som det bare står Statoil på.
Det er vel kansje bedre å drikke svart kaffe av hvit kopp.

Den er stort sett snill.
Men noen ganger så lever den sitt eget liv ved å leke gjemsel med meg.
Den elsker det.
Det er koppens favorittlek det.

Når jeg våkner opp om morran så strekker jeg min ovale men mannlige skrott i senga ett par ganger før jeg tar sjangsen på å stå på egne ben.
Jeg sukaten ut av øya for så å reise meg forsiktig opp ifra det som jeg kaller"Ildseng"..

"Ildseng" er en utpult Jysk-madrass til 499 som jeg fikk av broren min da jeg fløtta ifra eksen for 2 år siden.
En madrass som jeg trur musa knulla rundt i ved juletider.
Iallefall ifølge katta som freste til puta mi en rekke ganger i desember.

Jeg bruker litt tid på å kvikne til.
For på morran så er jeg like desorientert ei full katte i friluft med bæsj i øya.
Så det tar litt tid å vise taknemlighet for den nye dagen som vår herre har skjenket oss.

Jeg ser ut på åker`n for å bekrefte at jeg er på rett plass til feil tid.
Og så fort øya har sendt signaler til den delen av hjernen som er våken at man er det,så kommer savnet.
Hva savner jeg?Hva faen er feil?
Det er som om at pikken ikke sitter der den skal,eller at den ene rompeballa ikke ligger i vater med den andre.
Men nei,alt er på plass der.
Så hva faen er det som kan væra feil da ?

..åsså "Koppen"...helvetes satan,hvor faen er"Koppen"?
Hvor er koppen,å herregud,tenk om noe har skjedd med den?

Jeg leiter febrilsk etter koppen mens jeg ber blæra streng beskjed om å ikke øke trykket ytterligere før jeg har finni min kjære.
Og i det jeg er på veg ned i første egt i bare balla,så får jeg en slags fornemmelse om at det er noen som ler av meg bak ryggen min.
Jeg snur meg brått,og der står den...
Den står ved siden av senga mi...Lurt av 199 gr med aluminium.
Jeg er blitt utmanøvrert av en statoil kopp,jeg føler meg som en rævpult Hitler i stalingrad.

Den er alltid med meg,overalt.
På fisketurer,råning,jobben,traktor`n og på dassen.
Ja, til og med i en begravelse satt jeg med statoil koppen på innelomma og slurpa i ny og ne.
Og når fredagen kommer så tar vi oss en blanding og setter på litt go´ musikk og koser oss sammen etter endt uke.



Jeg hopper inn i uniformen som består av noen møkkete jeans og rein skjorte.
Setter på meg skoa jeg fikk til jul og rett ut i bilen.
Jeg fyrer opp "Belsen" for så å sette kursen imot Statoilen i sentrum.
Egentlig kunne jeg jo bare ha kokt kaffe hjemme og spart 2 fat med olje,men nei.
Jeg må ha min kopp med statoil kaffe samt ta en samfunnsdebatt med min trygda kompis med ett øye.

Jeg ankommer statens inntektkilde nr 1 bare 5 min senere.
Jeg kommer hoppendes litt for fort med rustne hjulbuer på fri eksos i et strålende humør.
Jeg hopper optimistisk ut i den glade sommersola som umiddelbart sender positive kreftstråler midt i panna på meg.
Der,rett fram,6 meter fra døra så står hun.
Svigemor.

Jeg går pent bort og smiler optimistisk i det jeg mjukt men bestemt trøkker inn EKSTRA STERK.
Og ettersom jeg har hatt et forhold med alle hennes eldre døttre så kjenner vi værandre,og er veldig gode venner.
Jeg og min kjære går så ut til de positive kreftstrålene igjen der Werner sitter med dagens ferske bunke med I-landsproblemer.

Min snusfylte overleppe møter dens varme fludium mens underleppa får den kalde og møkkete kanten.
Konsekvensen blir at kontrastene blir så sterke at man ikke lenger veit om det er godt eller vondt før kaffen er lunken omtrent midt ved adamseplet.
Livet er godt,enkelt,men godt og desamma var kaffen.

Jeg er enkel.
Jeg krever ikke mye.
Jeg trenger snus,drivstoff og"Koppen".

Og jeg føler at koppen representerer oss menn ganske så bra.
Den er som selve livet.
Den er som oss menn flest.
Den er kald og varm,hard og mjuk og kan lett brenne et kvinnfolk.

Den er mer enn en venn.
Jeg elsker den.
Og det til tross for at vi ikke har kjent hverandre lenger enn en ukes tid.
Og vi skal være sammen for alltid.
Iallefall til 2011.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Når man klarer å skrive så mye om en jævla kopp, da.. Da vet man at man er genial!

Linda sa...

haha jaja richard, går du gjennom ild å vann for den koppen å el?

Anonym sa...

Dyktig er du, Richard

Anders F. sa...

Hadde aldri trodd det bodde en poèt i klesskapet til Jim :O